Hvilke tiltak har «energibyggene» gjort for å få ned energibruken?

Forfatter: Ingunn GjermundnesHøsten 2009 og vinter 2010 har vært preget av utallige medieoppslag med bygninger som har lavt energibruk og som har gjort aktive tiltak. Ordene som lavenergi, passivhus og energimerke har blitt populære benevnelser og verserer i artiklene. Benevnelsene benyttes for å synliggjøre at akkurat dette bygget har et lavt energibehov, og ligger bedre ann enn andre bygg. Det kan allikevel være vanskelig å sammenligne de ulike bygningene for den energibruken de oppgir varierer. Bakgrunn er at det benyttes ulike beregnede metoder og underlag for å komme framt til energibruken.    

For å tilfredsstille Teknisk forskrift 2007 beregnes teoretisk netto energi. Det benyttes da standardverdier for internlaster (personer, belysning og utstyr), driftstider og gjennomsnittsklima for Norge som svarer til Osloklima. Byggets virkelige energibruk vil avvike fra dette såfremt man ikke har en drift som svarer til disse standardverdiene og ligger i Oslo.

Å avgjøre hvilke energimerke bygget får avgjøres med utgangspunkt i teoretisk beregnet levert energi. For å finne denleverte energien tar en utgangspunkt i den teoretiske beregnede netto energien, og ut fra hvilke energikilde som skal benyttes i bygget multipliseres andelen av energibruken med en verdi for systemvirkningsgraden til den energikilden. Det vil si at den leverte energien eller kjøpte energien for et bygg avviker dersom man ikke har en drift som samsvarer
med standardverdien og bygget ligger i Oslo.

For passivhus og lavenergi er det foreløpig ikke laget noen standard som fastsetter krav som må tilfredsstilles for andre byggtyper enn bolig. I det materiell som er utarbeidet ser det ut som om man beregner en for levert energi, men i stedet for å benytte gjennomsnittsklima i Norge så benyttes lokalt klima der bygget skal bygges.
I tillegg kan det se ut som om man åpner for å benytte andre lavere standardverdier for internlast (Enova sin rapport ”Kriterier for passivhus og lavenergibygg – yrkesbygg).

Det er jo også sagt at dersom et bygg tilfredsstiller Teknisk forskrift av 2007 så svarer dette til C merke dersom bygget energimerkes. Dette er riktig dersom bygget kun benytter elektrisitet. Med elektrisitet blir levert energi tilnærmet lik netto energi. Dersom bygget benytter andre energikilder så kan energimerket bli bedre eller dårligere. For eksempel vil energikilder med høyt CO2 utslipp gi dårligere merke.

Tevas har i forbindelse med ulike prosjekter prøvd å summere opp hvilke tiltak disse ”energi” byggene har gjort for å få ned energibruken. Under er det satt opp en tabell som viser bygningsmessige og tekniske tiltak som i varierende grad er utført i disse bygningene. De fleste medieomtalte bygningene er påbegynt før revidert Teknisk forskrift og er bygget etter forskriften av 1997. Skal et bygg tilfredsstille forskriften av 2007 eller nyere så må flere av tiltakene i tabellen gjennomføres.

 

Oversikt over tiltak oppgitt
i medieoppslag for energiriktige bygninger

 

Bygningsmessige tiltak

Tekniske tiltak

  • Lyse takflate – solreflekterende folie
  • U-verdier
  • % glassareal
  • Solavskjerming (+ natt)
  • Lysstyring på bevegelse og lux
  • Tetthet
  • Innbygging lysgårder/Reduksjon fasadeareal
  • Byggets plassering i topografien (hovedfasade mot øst/vest)
  • Eksponert betong
  • Delt sol avskjerming (for å slippe lys inn øverst)
  • Brystning (40 cm) på areal med høye vinduer
  • Isolasjon i glass mellom glassgård og tilstøtende areal slik at glassgård kan halvklimatiseres (i drift)
  • Lavemitterende materiale
  • Høytsittende vinduer (dagslys langt inn)
  • Smal bygningskropp (dagslys)
  • Kontinuerlig tett dampsperre på utsiden av bæresystemet
  • Min. 150 mm overlapp og klemte skjøter
  • Dampsperren er trukket 50 mm inn i veggen med rør- og el.- føringer på innsiden
  • Vindsperre ført kontinuerlig forbi etasjeskiller
  • Desentralisert ventilasjon
  • Bedre SFP
  • Solfangere
  • Varmepumper
  • Lavere luftmengder
  • Best mulig virkningsgrad veksler luftbehandling
  • Reduksjon belysning
  • Serversentral, felles for gjenvinning overskuddsvarme (krav til leietakere)
  • Tilstedeværelsessensor i kontor (belysning og ventilasjon)
  • CO2-føler i auditorium og møterom
  • Strålevarme mot eksponert betong
  • Frikjøling om natten
  • Vannbesparende utstyr
  • Frekvensstyrte vifter og pumper til varme, ventilasjon, tappevann og kjøling
  • Grunnbelysning i gang og fellesareal dimmes ned når det ikke er bevegelse
  • LED til utendørs effekt belysning
  • Opplæring av driftspersonale og brukere
  • Geovarme som energilager for naturlig kjøling
  • TV/info tavle i resepsjon som viser energibruk og energikilde
  • Ventilasjonskanaler med lite friksjon, med min. svinger og bend og noe større dimensjon