Legionella

Legionellabakterier kan forårsake legionærsykdom (en alvorlig lungebetennelse) eller Pontiacfeber (en mild influensaliknende sykdom). Man tror at legionellabakterier er blitt mer vanlig i menneskeskapte omgivelser etter at klimaanlegg og andre anlegg som inneholder temperert vann, ble mer utbredt fra 1950-tallet.

Etter 1976 ble det i Norge oppdaget spredte tilfeller av Legionærsykdom, men alle personene var blitt smittet i utlandet. Det første kjente tilfellet hvor smitte måtte ha skjedd i Norge, ble diagnostisert i 1992, men man har generelt ansett Legionærsykdommen for å være en sjelden sykdom her i landet. Første registrerte utbrudd i Norge var i Stavanger i 2001 med 28 syke, hvorav 7 døde. Etter dette utbruddet har det vært en økning i antallet registrert smittede, muligens på grunn av mer oppmerksomhet rundt sykdommen, i tillegg til at man har fått bedre metoder for å stille legionelladiagnose. Blant annet to utbrudd i Sarpsborg/Fredrikstad.

En rekke faktorer innvirker på vekstforholdene for legionellabakterien:

• Legionellabakterier vokser best ved temperaturer mellom 20 og 50 °C. Ved temperaturer under 20 °C er formeringen begrenset. Erfaringer viser at i vannsystemer der temperaturen er over 60 °C vil legionellabakteriene ikke etablere seg eller vokse.
• Et svakt surt miljø med pH 6-7 regnes for å være mest gunstig for vekst av legionellabakteriene. De vokser ikke ved pH under 3 eller pH over 10. Det imidlertid påvist legionellabakterier i væskesystemer både ved pH over 10 og under 3.
• Natriumsalter i konsentrasjoner over 1,5 % virker hemmende på legionellabakterien, og dette er antakelig grunnen til at bakterien ikke trives i sjøvann, men de kan overleve i sjøvann i en viss tid.

Risiko for smitte av legionellose er knyttet til tekniske innretninger med vann som kan stimulere vekst av legionellabakterier, der bakteriene igjen kan bli spredt til omgivelsene via aerosoler som kan pustes inn i lungene. Bakterien kan også smitte ved aspirasjon (vann som trenger ned i luftrøret ved svelging) av vann som inneholder legionellabakterier. VVS-installasjoner som kjøletårn, dusjanlegg og boblebad regnes som de viktigste smittekildene, men også andre kilder som f.eks. luftskrubbere, sprinkleranlegg, fontener og befuktningsanlegg kan overføre bakterien.

Byggeier er ansvarlig for at det utøves internkontroll ved innretninger som kan spre legionellasmitte. Internkontrollen for forebygging av legionellasmitte bør være en del av det totale systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten.

Det er utarbeidet en veileder for hjelp med forebygging og kontroll knyttet til mulig legionellasmitte. Denne kom første gang ut i desember 2007. Veiledningen er primært beregnet for eiere av og driftsansvarlige for innretninger som kan spre legionellasmitte, og for kommunehelsetjenesten som skal føre tilsyn med innretningene.