Fagdag 2010. En oppsummering

Hva lærte vi på Fagdagen?

 

Forfatter: Ingunn Gjermundnes

Tevas arrangerte Fagdag 23. sep. 2010, med ca 160 deltakere hentet fra byggeiere, entreprenører, rådgivere og leverandører. Fagdagen startet ved lunsjtider, med tid til drøs rundt matbordet. Foredragsseansen startet med en kort orientering om energimerking og at det fra 1. juli i år er satt ut i full gang. Endring i energimerkeforskriften gjort i juni har blant annet ført til at overgangsperioden på to år er fjernet og NVE oppfordrer alle byggeiere til å energimerke med en gang.

Foiler fra foredraget finner du her, og ønsker du å lese mer om energimerking kan du lese vår tidligere nyhet her eller gå inn på NVE sinn nettside.

Magnar Berge fra Asplan Viak og høgskolen i Bergen viste oss hvordan endrede energikrav og bygningsfysikk påvirker fuktbalansen i bygget og inneklimaet. Han viste blant annet at det vil bli stilt strengere og strengere energikrav i årene som kommer. Målet er å innføre passivhus i fremtidens bygg, og blant annet Lavenergiutvalget har laget en trapp som viser innskjerping i Teknisk forskrift med hyppige intervall slik at energibruken nærmer seg null. Når det gjelder krav til inneklima så er det i hovedsak styrt krav til parametre (temperatur, CO2, forurensninger, lys, radon) og angitt i Teknisk forskrift for yrkesbygg vil også Arbeidsmiljøloven gi føringer og krav. Når det gjelder fukt vil i hovedsak Teknisk forskrift gi krav knyttet til grunnvann, overvann, nedbør, men i tillegg stilles det krav knyttet til fukt i inneluft, byggfukt og våtrom. Berge viser blant annet til at varm luft kan ta opp mye fukt i dampform, mens kald luft kan ta opp lite fukt. Det oppstår kondens når varm fuktig luft treffer kald overflate (jamfør kondens utenpå glass om sommeren). Med bakgrunn i disse kravene viste Berge en tabell oversikt over hva ulike tiltak har å si for fuktsikkerhet, hvor spesielt økt isolasjonstykkelse kan gi negative utslag dersom man ikke har fokus på god uttørking i byggeperioden, tette dampsperrer med teipede skjøter etc., vindsperre som er dampåpent/diffusjonsåpen med klemte skjøter, og i tillegg vil tilleggsisolering av kontraksjoner i rehabiliteringsprosjekt påvirke temperaturen i konstruksjonen. Utvendig isolering vil i prinsipp gi mindre fare for fuktproblem enn innvendig. Også kravet knyttet til balansert ventilasjon kan slå negativt ut i forhold til inneklima, det er spesielt støy og behovet for vedlikehold (filter og kanaler) som Berge trekker frem. Magnar Berge viser ellers til at det er mange fordeler med økte energikrav med hensyn på inneklima og fuktsikring, se foiler fra fagdagen.

Etter en pause fikk vi Michael J. Fuller-Gee som er ansatt som Sjefsarkitekt hos Husbanken (region Sør) til å ta oss igjennom byggeskikk, og hvordan påvirkningen i tiden fremover blir når bygg og områder skal planlegges med tanke på bymiljø, energi, miljø, universell utforming, økonomi samt menneskers aktivitet, levesett, sosiale arenaer etc. Fuller-Gee startet med å definere hva som er god byggeskikk, og Husbankens sin definisjon er: ”bygg de er vakre, varige og egnet til sitt formål og spiller på lag med de naturgitte og menneskeskapte omgivelsene. De skal i tillegg ta hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk og energi, universell utforming og estetisk utforming”. Statens byggeskikkspris skal brukes for å fremme god byggeskikk og er en hederspris deles ut årlig til det byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Fuller-Gee pekte blant annet på at vi er på vei inn i en eldrebølge og at universell utforming blir viktig. Fokus på miljø er også blitt tydeligere, og tiltak knyttet til energiøkonomisering, innemiljø, avfallsbehandling og utemiljø. Fuller-Gee viste flere vellykkede prosjekter boligprosjekter hvor eksisterende bygninger er rehabilitert og blitt fullgode boliger. Han viste også til at de kvadratmeterne man ikke bygger er de mest miljøvennlige. Det er også en endring i forhold til hvordan vi lever i dag, det vil si flere enslige, det er flere som lever lenger og det er mange som bor alene med barn. En undersøkelse som prosjektet ”Fremtidens byer” har utført viser at over halvparten av de spurte er misfornøyd med det arbeid byene gjør i forhold til å tilrettelegge for attraktive og levende sentrum. Sett i sammenheng med at flere og flere plages av ensomhet vil det fremover bli viktig å tilrettelegge for at gode venner kan møtes. Fuller-Gee viser til at vi trenger MYE MER fokus på utvikling av flerfunksjonelle og fotgjengerbaserte bo- og sentrumsområder. ”Bo kvalitet” krever byplanlegging på en helt annen måte enn hittil, ikke bare en fortettingspolitikk men også variasjon i byggeformål innen de ulike bydelene, slik at bedrifter, skoler og boliger blandes. Se forøvrig foiler fra Fuller-Gee sitt foredrag som viser ulike eksempler og løsninger som er utført og under planlegging.

Erik A. Hammer fra Grønn byggallianse overtok stafettpinnen og orienterte om arbeidet som Grønn byggallianse gjør for sine medlemmer. De har utviklet ulike hjelpemidler for å oppnå godt miljø og lav energibruk i bygninger. Grønn byggallianse viderefører mye av arbeidet som ble gjort i Økobygg programmet, og det er flere av de ledende byggeierne i Norge som er medlem av alliansen. For å oppnå resultater har Grønn byggallianse gjennomført ulike prosjekt blant annet har de utarbeidet en praktisk saneringsplan for PCB, oppdatert SFTs veileder med tanke på forurenset grunn, utviklet en luftvekslingstabell, utviklet en database i samarbeid med ECO Box som synliggjør kost/nytten av miljøtiltak, utviklet en oversikt over miljøriktige produktet (ECOproduct), informert og utviklet hjelpemiddel med hensyn på substitusjonsplikten samt bidratt til utvikling av veileder for integrert energidesign (INTEND) i en 8 trinns modell. Grønn byggallianse har også sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til plan for innføring av passivhus (Energieffektivisering av bygg mot 2040). Mye av arbeidet knyttet til energi og miljø går ut på å heve kompetansen, og Grønn byggallianse har gjennomføres flere kurs og seminarer for å oppnå dette. Hammer avsluttet med å vise til stiftingen av Norwegian Green Building Council (NGBC) 17. sep. 2010, hvor målet er å få norske bygg med høy miljøstandard. Dette skal gjøres ved å implementere BREEAM som miljømerking av bygninger i Norge. Se foiler fra Hammer sitt foredrag.

Etter foredraget til Erik A. Hammer fortsatte undertegnede (Ingunn Gjermundnes, Tevas) med en orientering av prosessen som er gjennomført på Nordea Liv sitt nye kontorbygg som er planlagt bygget på Kokstad. Ved oppstart av skisseprosjektet var målet å bygge et bygg som tilfredsstilte Teknisk forskrift 2007 (TEK-07) og som ville få energimerket B. Energirammekravet for kontorbygg i TEK-07 er nettoenergi lik 165 kWh/m², og for energimerke B er kravet at levert energi skal være lavere enn 126 kWh/m². Ved å gjøre både bygningsmessige og tekniske tiltak kom vi frem til at disse målene var oppnåelige. Parallelt med dette arbeidet var det flere bygg som ble markedsført i medier med samme og/eller bedre oppnåde energiresultater. Nordea Liv ønsket derfor at vi i forprosjektet skulle finne tiltak som kunne gjøre nybygget på Kokstad til en av Norges mest energigjerrige bygg. Som en del av denne prosessen var også søknad til Enova. For å kunne få tilskudd måtte bygget være et forbilde, og kravet til forbildeprosjekt er at de tilfredsstille krav til Passivhus. Sintef har på oppdrag for Enova utarbeidet en rapport (nr 33) som angir kravene til yrkesbygg da det ikke er utarbeidet Norsk standard. Målet for nybygget på Kokstad endret seg fra TEK-07 og energimerket B til Passivhus og energimerket A. Energiberegningene viser at med bevist bruk av vinduer, gode bygningstekniske løsninger med god isolasjon, få kuldebroer og tett bygg amt god solavskjerming har kombinert med lavt kuldebehov, energieffektiv belysning, behovstyrt ventilasjon med god gjenvinning og lav vifteeffekt har gitt et bygg som tilfredsstiller kravet når det i tillegg vil bli brukt en reversibel varmepumpe som sammen med fjernvarme gi oppvarming og varmt tappevann til bygget. Les mer om bygget i artikkel og se foredraget.

Avslutningen på den faglige delen av fagdagen var foredrag med Benedicte Fasmer Waaler fra Grønn IT som tok for seg energieffektiv IT og IT som miljøteknologi. Dette gjorde hun fra Oslo via webkamera. Grønn IT er et bransjenøytralt ressurssenter og portal for informasjon, rapporter, veiledning rundt temaet klima og IT. I norske næringsbygg utgjør IT i gjennomsnitt ca 25-30 % av energibruken. Fasmer Waaler viste blant annet en oversikt over hva din bedrift kan gjøre ved innkjøp av nytt IT utstyr når gammelt skal skiftes ut, eller at utstyr kan resirkuleres eller videreselges, ved virtualisering eller konsolidering av serverpark, velge svarte printer løsninger og/eller lage rutiner for å slå av PC. IT kan også være med å bidra til CO2 reduksjon. Det viktigste er å sette seg mål, og måle resultat i forhold til måloppnåelse.  Fasmer Waaler sitt foredrag på fagdagen finner du her.

Fagdagen ble avsluttet med førpremiere på filmen ”Wall street II – Money never sleeps”. Etter tilbakemeldingen å dømme er det også neste år ønske om fagdag, og vi håper å få dette til mot høsten 2011. Takk til fremmøtte og foredragsholdere som bidro til at dagen ble vellykket!