Hvordan slår innføring av grønne sertifikat ut for oss forbrukere

nnn

Forfatter: Ingunn Gjermundnes
Fra 1. jan 2012 innføres felles grønn sertifikatordning i Norge og Sverige. Målet med innføringen er å øke utbygging av fornybar energi. Det innføres derfor en ekstra skatt på strøm som skal gå til denne økte utbyggingen.

Alle som selger strøm pålegges å kjøpe en bestemt mengde grønne sertifikater fra produsentene. Det betyr at selskaper som bygger ut fornybar energiproduksjon får en ekstra inntekt i tillegg til strømmen de allerede i dag selger til oss. Kostnaden blir ekstra skatt og økte strømregninger for oss forbrukere.

Sverige har hatt grønne sertifikater siden 1. jan 2005. Avtalen mellom Sverige og Norge innebærer at nordmenn skal bidra til å finansiere 13,2 TWh ny fornybar kraft fra 2012 til 2020, noe som tilsvarer en 10 % økning i den norske kraftproduksjonen. Svenskene skal finansiere en like stor utbygging, men det er opp til aktørene i markedet å avgjøre om vindmøller og vannkraftverk skal bygges i Norge eller Sverige.

Grønne sertifikatordningen skal være teknologinøytral. Det betyr at det i praksis vil bli bygget ut mer vannkraft enn vindkraft i Norge, siden førstnevnte er billigere å bygge ut.

Eksempel på hva dette kan komme til å koste oss:

Myndighetene har vedtatt at vi i Norge skal ha ansvar for 13,2 TWh utbygging av ny fornybar energi innen 2020, og da blir det ca 1,5 TWh ny produksjon hvert år. Det legges til grunn at industrien er fritatt for sertifikatplikt slik som i Sverige, og at kostnadene da skal fordeles på forbrukere som står for 80 TWh samlet kraftforbruk. Regneeksempelet baseres på den svenske sertifikatprisen som i dag er på 24,2 norske øre/kWh.

Det første året skal 1,3 TWh fordeles på de eksisterende, sertifikatpliktige 80 TWh: 1,5/80*100 = 1,88 %. Kvoteplikten dette året er 1,88 %. Dette betyr at det for hver kWh skal betales 1,88 % av sertifikatprisen (pluss moms): 1,88/100*24,2 (eksempelets sertifikatpris) *1,25 (moms) = 0,57 øre/kWh. En gjennomsnitts husholdning har et strømforbruk tilsvarende 20 000 kWh, og vil dette året betale 114 kroner til sertifikatmarkedet.

Energiprodusentene vil altså få sertifikater i et bestemt antall år. Dette betyr at det i det påfølgende år fremdeles skal utstedes sertifikater for den kapasiteten som ble bygget året før, pluss de nye 1,5 TWh for dette året. I år to er altså sertifikatgrunnlaget 3,0 TWh og forbrukerens utgifter til sertifikater dobles. I år 2020, når de vedtatte 13,5 TWh (for dette eksempelet) er bygget ut, vil sertifikatkostnaden være 5,10 øre/kWh og 1020 kr/år for en gjennomsnittsforbruker.

Målet er jo økt utbygging, det vil si økt tilgang på energi. Den økte tilgangen kan kanskje bidra til redusert kraftpris. Man håper derfor at den økningen i skatter som følge av innføring av grønne sertifikat får mindre betydning på forbrukernes pris. Mange forhold påvirker imidlertid prisen, og forskjellige analyser har gitt ulike resultater.