Inneklima – Områdene vi kan påvirke, del 1

Bilde1

Forfatter: Ingunn Gjermundnes

Skjerpede energikrav har ført til økt fokus på å gjøre de riktige tiltakene uten at dette går på bekostning av inneklima. Selv om vi ønsker å benytte minst mulig energi så ønsker vi også å opprettholde et godt inneklima. Store deler av dagen oppholder vi oss innendørs enten hjemme, på jobb/skole eller i et transportmiddel. Det er derfor viktig å vite hvilke områder som påvirker disse arealene. Inneklima deles vanligvis opp i 5 områder (7 områder betegner innemiljø – se førøvrig «Gode innemiljø – hva er kjennetegnet fra 2010»).

Det første området som vi vil fokusere på er Termisk inneklima (innemiljø). Målet er å oppnå termisk likevekt for de personene som oppholder seg i et areal. Termisk likevekt oppstår når to objekter eller systemer oppnår samme temperatur og slutter å utveksle energi gjennom f.eks. varme. To rom som ligger ved siden av hverandre med felles skille-/delevegg er i likevekt når temperaturen er den samme i begge rommene. Da har energi (varme) blitt utvekslet gjennom veggen inntil rommene oppnår samme temperatur.

Når vi snakker om termisk inneklima så er målet at en person som oppholder seg i et rom oppnår termisk likevekt med omgivelsene, slik at de ikke oppfatter temperaturen som ubehagelig fra de ulike overflatene i rommet. En person som sitter foran et vindu kan dersom vinduet har en dårlig isolasjonsverdi oppleve vinduet som kaldt. Oppvarmingskilden som da for eksempel er plassert under vinduet kan man oppleve som varm. Dersom ikke varme fra ovnen og kulde fra vinduet blander seg så kan differansen mellom temperaturen oppleves som ubehagelig.

Personen blir varm på deler av kroppen og kald på andre deler, og er ikke i likevekt. Lufttemperaturforskjell over 3-4 °C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 °C.

Foruten temperatur vil lufthastighet og luftfuktighet være med å påvirke den termiske likevekten. Lufthastighetene i moderne bygg bestemmes av utforming av ventilasjon. Plassering av tilluftsventiler, type etc. vil være med på å påvirke hvordan luften beveger seg i et rom. Når det gjelder luftfuktigheten inne, så påvirkes den av luftfuktigheten til uteluften, samt behovet for å varme opp luften. Normalt vil inneluften oppleves som tørrere på vinteren enn på sommeren. Kontroll på luftfuktigheten inne vil være en utfordring når luftfuktigheten og utetemperaturen varierer. I dag ønsker vi ikke å installere befuktning da manglende vedlikehold av disse kan skape flere inneklimaproblemer. Vi mennesker vil normalt tåle at inneluften blir tørr, men kombinasjonen med andre inneklimaparametere kan gi problemer. For høy luftfuktighet vil normalt være mindre ønskelig, da fukt kombinert med høy temperatur kan gi perfekt grobunn for bakterie- og soppvekst.

Tilfredsstillende luftkvalitet er en forutsetning for trivsel og velvære og for å unngå negative helseeffekter hos de mennesker som oppholder seg i bygningen. Ventilasjon må derfor prosjekteres og utføres slik at tilfredsstillende luftkvalitet oppnås både med hensyn til lukt og forurensning.

En voksen person puster i størrelsesorden 15 m³ luft i døgnet. Til sammenligning inntas ca. 1 kg føde og 2 kg vann i løpet av et døgn.