Skjerpede krav til radonsikring
i nye bygninger etter 1. juli

Forfatter: Ingunn Gjermundnes

 Den nye Byggetekniske forskriften som trådde i kraft 1. juli stiller strengere krav til radonsikring i nye bygninger. § 13-5 regulerer hva som skal gjøres for å begrense innstrømning av radon fra grunn. Den viktigste endringen er at bygninger for varig opphold skal utstyres med radonsperre mot grunn.

Statens strålevern har i 2009 vedtatt å endre sine anbefalinger for radon. Strålevernet anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.

Norge, sammen med Sverige og Finland, er blant de landene i verden med høyest gjennomsnittlig konsentrasjon av radon i inneluft. Radon er en radioaktiv edelgass som kontinuerlig dannes fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierende konsentrasjoner i bergarter og mineraler. Både jordluft og grunnvann inneholder derfor radon. Byggegrunnen er derfor den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon-konsentrasjonene i inneluft påvirker er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk (sug) dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen vil denne trykkforskjell suge blant annet jordluft inn via utettheter.  Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs. Radon i inneluft kan også skyldes bruk av forbruksvann fra borede grunnvannsbrønner, og radongass kan avgis fra byggematerialer som stein eller betong med høyt innhold av naturlig radioaktivitet.

Innånding av luft med mye radongass er påvist helsefarlig. Den farligste type stråling i denne sammenheng er såkalte alfastråler. Disse strålene kan skade celler i vårt lungevev, noe som kan føre til omdannelse av friske celler til kreftceller. Det vil si at radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det kan estimeres at radon i inneluft forårsaker ca. 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.

Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv. Statens Strålevern anbefaler at alle bygninger bør radonmåles regelmessig, og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden.

Forebyggende tiltak for å redusere radon i nybygg er som nevnt lovpålagt. Ved oppføring av nytt bygg anbefales det å starte med undersøkelse av tomten (byggegrunnsundersøkelse). Omfanget av radon i grunnen er avgjørende for anbefalt tiltak. For nybygg kan følgende tiltak være aktuelle:

• Unngå at radon kommer inn i bygninger ved bruk av radonmembran.
• En absolutt tett utførelse av høy håndverksmessig kvalitet er nødvendig. Alle detaljer skal være 100 %. Selv en liten åpning/hull kan ødelegge virkningen.
• Ekstra fokus på rør- og kabelgjennomføringer

Disse tiltakene er enkelt og billig å installere under bygging, men dyrt og vanskelig å ettermontere. I eksisterende bygninger kan følgende tiltak være aktuelle for å redusere radonkonsentrasjonen:

• Balansert ventilasjon hindrer undertrykk i bygningen.
• Utlufting av byggegrunn
• Legg radonsperre hvis mulig.

På følgende sider kan du lese mer om radon:

Statens Stålevern (http://www.nrpa.no/radon)

Bergen kommune (https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/helsevernetaten?sectionId=1631&articleId=14308&artSectionId=1631)

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har sammen med Statoil gjennomført ulike geologiske undersøkelse i Bergensregionen. Blant annet for å kartlegge muligheten av geotermisk energi ulike steder i Norge. Høsten 2009 ble det utført punktmålinger på bakken fra Mongstad i nord gjennom Fyllingsdalen og vestover mot Sotra. Resultatet viste høye konsentrasjoner av radioaktiv grunn spesielt i Kråkenes og Fyllingsdalen. Grunnen består av granitt med høyt innhold av uran som danner radon. Paradokset er at høy konsentrasjon av uran og thorium i berggrunnen indikerer at evnen til å hente ut energi fra store dyp er stor.

På NGU sine nettsider kan en se kart som viser konsentrasjonen av radon samt området med granitt.

(http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2009/Avdekket-hoye-radonverdier-i-Bergen/ )