Strømpris i et nordisk marked, hvilke trender ser vi?

Forfatter: John Brottemsmo, Senior kraftanalytiker,
Bergen Energi as Norsk kraftforsyning har vært regulert av Energiloven av 1991 det siste par tiår. Energiloven innebærer en tredeling av forsyningen; produksjon av kraft, overføring av kraft og salg av kraft som separate juridiske enheter. Produksjon av kraft er konsesjonsbelagt og reguleres derigjennom av det offentlig. Distribusjon av kraft er også direkte regulert av det offentlig. Salg av kraft til sluttkunder er derimot ikke regulert av det offentlig og her er det meningen at det skal oppstå konkurranse.

Som et resultat av energiloven er det vanlig å se på strømutgiftene som tredelt. Slik prisene i markedet er nå utgjør
energi (kraft) ca 40%, nettleien 30% og resten skatter og avgifter. Inntektene fra energidelen går til produsentene,
nettleien til netteier mens sluttbrukerselskapene lever på marginene som de tar som betaling for sine tjenester.
I resten av artikkelen vil vi fokusere på kraftprisen på NordPool børsen, Systemprisen, før skatt og eksklusiv nettleien.

Energiloven har vært viktig for utviklingen ikke bare i Norge men i hele Norden. Sverige vedtok en lignende
lov og fra 1996 dannet Norge og Sverige et felles nordisk marked med et eget kraftbørs, NordPool.
Dette var det første internasjonale kraftmarkedet i verden. Siden kom både Finland og Danmark
etter og NordPool markedet fikk sin nåværende sammensetning fra år 2000.

Siden årtusenskiftet har prisene på NordPool steget, men med noe varierende hastighet. Prisøkningen
skyldes at forbruket har steget mens det ikke er blitt investert i overførings- og produksjonskapasitet
i like stor utstrekning. Som det fremgår av figuren over er pristrenden en ting mens svingningene
rundt trendveksten noe helt annet. Kraftmarkedet er svært volatil [1], og denne volatiliteten kan forklares
med utviklingen i det underliggende.

All vesentlig kraftproduksjon i Norge skjer i vannkraftverk og dette gjør at prisen på kraft i Norden er avhengig av hvor mye nedbør som kommer til enhver tid. Nedbøren som faller blir enten produsert i kraftverkene med en gang eller er lagret i vannmagasiner eller som snø. Summen av magasinvann og snø kaller vi gjerne for den hydrologiske balansen og kraftprisen i Norden avhenger sterkt av denne variabelen.

I figuren over ser vi hvor sterkt sammenhengen er mellom den nordiske kraftprisen og tilgangen til vannressursen.Når den hydrologiske balansen er høy får vi i Norge en lav kraftpris og omvendt. Lite nedbør gir en høy pris noe som vi så veldig tydelig i vinter der Norden hadde de høyeste kraftpriser i Europa. Det er selvfølgelig andre faktorer som spiller inn, men de kraftige svingningene i kraftprisen er forårsaket av været.

Vi vet selvfølgelig ikke hvordan været blir i fremtiden. Våre forventninger angående utviklingen videre avhenger
av en rekke andre faktorer enn været. Utviklingen i kull- og gassprisen er viktig, og det er også utviklingen
i andre kraftmarkeder, som for eksempel Tyskland og Nederland. Ser vi på forventningene i markedet ligger
disse rundt den vekstbanen vi har sett tidligere, d.v.s. svakt stigende priser i fremtiden,
men lavere enn det vi opplever nå.

[1] Flyktig, lett foranderlig. Høy volatilitet betyder hurtig og store svingninger.

Strømpris i et nordisk marked, hvilke trender ser vi?

Nyhetsbrev