Gode innemiljø – hva er kjennetegnet

stoler innemiljo

Forfatter: Ingunn Gjermundnes

Et godt innemiljø krever at man tar i bruk kunnskap på en rekke områder og ivaretar samspillet mellom de ulike faktorene. Innemiljø kan deles opp i syv områder og betegnes populært «syv søstre»:

1.     Termisk innemiljø
omfatter kroppens varmebalanse med omgivelsene, dvs. temperaturer, trekk, kaldras, påkledning og aktivitet.

2.     Atmosfærisk innemiljø
handler om kvaliteten på luften, f.eks. innholdet av partikulære og mikrobielle forurensninger, lukter, damper og flyktige organiske stoffer.

3.     Akustisk innemiljø
dreier seg om lydoppfattelse, støy, vibrasjoner, lydoverføring, etterklangstid osv.

4.     Aktinisk innemiljø
gjelder kvaliteten og styrken på lyset, men også ioniserende stråling (radon) og elektromagnetisk stråling.

5.     Mekanisk innemiljø
omfattes av arbeidsplassutforming, sittestillinger, sikring mot skader (f.eks. skliing på gulvbelegg) osv.

6.     Psykososialt innemiljø
går på mellommenneskelige relasjoner, f.eks. forholdet mellom kolleger i arbeidssituasjonen, tilrettelegging av arbeidsoppgaver osv.

7.     Estetisk innemiljø
omfatter alt som innvirker på sansene våre – syn, hørsel, smak, lukt osv.

De syv områdene viser at at et godt innemiljø ikke bare er knyttet til selve bygningen. Enkelte av faktorene som for eksempel termisk og akustisk miljø kan vi angi med konkrete anbefalinger. Andre kan vi som for eksempel atmosfærisk miljø kan er det hefter stor usikkerhet rundt noe som gir færre anbefalinger. Oppfyllelse av kravene i teknisk forskrift legger det nødvendige grunnlaget for et godt innemiljø. Om innemiljøet virkelig blir bra i boligen eller på arbeidsplassen, vil i stor grad også avhenge av hvordan vi bruker bygningen.
Innemiljø og inneklima brukes ofte om hverandre, men WHO har definert inneklima til å være de første fem søstrene. Det vil si at psykososialt og estetisk miljø holdes utenfor.
Noe som betyr at inneklima er mindre omfattende enn innemiljø.

Sammenhengen mellom inneklima og helsekonsekvenser har vårt kjent i lang tid. Dette kom fram i Sunnhetsloven av 1860, der man bl.a. omtalte ”boliger som ved mangel på lys eller luft, ved fuktighed, ureenlighed eller overfyldning med beboere have viist sig at våre bestemt skadelig for sundheden.” Viktig for å bedre standarden på boliger m.m. var også at man i 1924 innførte Bygningsloven, som skulle hindre oppføring eller bruk av helseskadelige bygninger. Senere har Arbeidsmiljøloven (1977) og Lov om produktkontroll (1976) kommet til på sine respektive områder. Begge disse lovene er viktige for arbeidet med inneklimaproblemer.

I 1904 laget Dr. Caroline Steen en Hustavle med tiltak som skulle forbedre helsen til befolkningen. Denne hustavlen kan også i dag bidra til å bedre inneklima.